Follow Us

17 Nov 2015

Da mine besteforeldre levde var tiden nyttig. Man brukte den til det som måtte gjøres for å holde livet i gang, fulgte sola og årstidenes sykluser. De færreste hadde klokke, stress var et sjeldent fenomen, allikevel holdt de nesten alltid på med noe. Tiden var nyttig, men den var også sanselig, i møte med materialene, verktøyene, dyra, maten...

I vår tid har kloke folk dratt nytte av våre inngrodde vaner med å være nyttige. Nå kalles det produktiv. Det som tidligere var linka til egen overlevelse, kontakt med naturens sykluser, håndverket, gleden over å skape selv, det er nå bytta ut med effektivitet, tid er penger og du og jeg vi er bare brikker for å få mest mulig ut i andre enden. Vi har gått fra å være skapende til å bli produserende. Og vi hører stadig at vi må prestere for å være nyttige. Da er det lite rom for sanseligheten.

Jeg så en japansk film en gang som het Afterlife. Alle som dør, kommer til en mellomstasjon hvor man må velge ett godt minne fra livet man nettopp har for...

25 Sep 2015

Livet byr på skuffelser - også. I mange forkledninger. Vi kan bli glemt, noe kan slå feil, plutselig blir det væromslag eller de er utsolgt på akkurat den isen du hadde gledet deg til. Skuffelser er som det krydderet som gjorde maten litt for bitter, litt for sur eller salt og vi kan velge om vi vil spise maten allikevel eller finne noe annet.

Skuffelse-opplevelsen kan lett dra med seg mislykket-følelsen, jeg er ikke så mye verdt-følelsen og kritiker-stemmen. Sårene våre blir tydeligere og vi prøver å finne veier ut. Iskrem er en skikkelig alliert der. Kan være. En etter en går skjeene i munnen i forsøk på å døyve, i forsøk på å fylle på med noe som godt, noe som er sansbart der og da. Men er følelsen for sterk og åpningene for små, er sjansene store for at vi får mer vondt i magen enn glede over smakene...

Skuffelse-følelsen blir som et teppe av tåke som kludrer sannheten vår til. Sannheten vår blir uklar og egen-kjærligheten satt på prøve. Jeg kjenner jeg kan bli destruktiv. Lar kr...

19 Aug 2015

​​

Livet er fullt av gaver! Uinnpakka og uten adresselapp. Akkurat nå bugner det av bær som modnes, blomster som folder seg ut og yrer av livskraft. Natur, elementer, mennesker. Rett foran oss, rundt oss, i oss - så mye at de er altfor lette å overse. Eller vi glemmer at de er gaver og i hvert fall at de er der for oss.

Bær er jo lett, de kan vi godt plukke og like, lage godt syltetøy til vinterens pannekaker. Men hva med alt det andre? En overraskende invitasjon fra en venn, et spontant møte som åpner seg i varm nærhet. Er vi klare for å ta imot det? Vi kan jo lett gå i livet på veier som bugner av rikdom og skjønnhet, mens vi er opptatt av tankene som forbereder, planlegger, analyserer og skaper kontroll...

Barndom er heldigvis ofte fylt av tusenvis av små gaver som livet tilbyr oss. Vi er åpne, nysgjerrige, lekne. Vi ser, snuser, tar på, smaker, utforsker. Så mye å oppdage! Men så vokser vi til, blir voksne, 'ansvarlige'. Tiden blir fylt av gjøremål istedenfor undring.

Hva skjer i...

10 Aug 2015

Vi er sanselige vesener. Vi lever og erfarer gjennom å se, lukte, lytte, ta på, smake. Ta det inn, la det bli en del av vår begrepsverden, utvide vår kapasitet til å leve et godt liv.

Sanseligheten bor i et rom som har plass til alt som lever! Kan du tenke deg noe i naturen som ikke er sanselig? Alt ånder, endrer seg, lokker, sprer, samler og kommuniserer. Noe med lukter, annet med farger, atter andre i en sinnrik ordning hvor både flere sanser og mange ulike skapninger er involvert. Alt i kontinuerlig bevegelse. Ingenting helt i ro, ikke engang fjellene. Bevegelig, kommuniserende og sanselig. Alt levende, også oss mennesker.

Vi tror ofte at vi ikke kan høre så godt, ikke se så godt, ikke lukte så godt. Vi vet jo at andre dyr gjør det mye bedre enn oss. Vi har det bedre med konstruerte hjelpemidler som gps, nettbrett, mobiler, kameraer osv osv. Tror vi. Men hva skjer når strømmen går, når drivstoffet er tomt og vi ikke lenger får ringt noen? Går vi da ut i gaten, løfter vi blikket op...

17 Jul 2015

 Å være nær. Kunne ta imot næring, trygt, varmt og helende.
Alle trenger vi nærhet. Alle trenger vi å bli tatt på med varm tilstedeværelse. Hvordan er dette tilfredsstilt for mennesker i dag?

Berøringssansen er den første som utvikles, allerede 6 uker fra unnfangelse. Vi berøres som foster av fostervannet og veggene i mors mage. Det gjør at vi fysisk vokser oss klare for verden. Denne veksten fortsetter etter fødsel og stimulerer også etablering og sunn vekst av både hjernen, nervesystemet, immunsystemet, grenser, kjærlighet, nærhet og evne til nytelse som senere kan utvikle seg til en sunn seksualitet.

Men berøring er så mangt! Varmen, tilstedeværelsen, trykket, intensjonen, følelsen vi har når vi berører blir overført som kommunikasjon. Hvilken opplevelse hadde vi av hendene som tok imot oss første gang? Hvilke signaler fikk vi allerede i vårt aller første møte med denne verden? Og hvordan fortsetter dette i våre 3 første måneder og siden resten av livet...

God berøring skaper try...

13 Jul 2015

Vi har alle opplevd å kjenne den gode energien sitre gjennom kroppen i et møte som utfolder seg med mye mer intimitet og intensitet enn vi kanskje trodde på forhånd. Kanskje en one-night stand eller en invitasjon til noe mer. Hva skjer med oss i etterkant av sånne møter? Hvilke tanker dukker opp? Er det her vi instinktivt skaper oss historier hvor dette møtet blir gjenstand for gjentakelse, forbedring, forpliktelse og tilsynelatende trygghet?

Det er naturlig å ville skape rede. Det er naturlig å ville finne den rette å stifte familie med. Tror jeg. Men spørsmålet er - som i alle relasjoner - hvem har ansvaret for vår lykke? Hva hvis vi virkelig ønsket, håpet og det ikke ble noe mer. Kan vi da tillate oss å allikevel ta imot den enorme gaven vi opplevde den ene gangen - eller vil skuffelsen over at det ikke ble noen gjentakelse overskygge gaven...

Vi kan ta imot det som er godt og vi kan si nei til det vi ikke vil ha. Vi kan også trosse realitetene og gå inn i sorg, bitterhet og sku...

10 Jul 2015

Denne sommeren har jeg bestemt meg for å være åpen for livets gaver. Jeg har få ideer om hva de kan bestå i, men allikevel gjør det meg glad bare å åpne for det.

For noen måneder siden kjente jeg meg helt stressa for at sommeren kunne bli nok en tid med mye alenetid, hvor 'alle andre' var på ferie et sted, mens jeg var hjemme alene, blakk og sliten. Ikke særlig gøy. Men så skjedde det et skifte. Og hvordan skjedde egentlig det?

I mangel av energi, finanser, bekreftelse og sikkert mye annet, kan man lett havne i en strøm av negativitet. Der begrensningene blir tydeligere enn mulighetene. Jeg jobbet så klart med masse positiv tenkning, for det har vi jo lært. Men allikevel fant jeg meg selv stadig vekk (syns jeg selv) i et mørkt rom av kjiphet. Tror jammen døra gikk igjen og, så det var fint lite dagslys som slapp igjennom. Kanskje det er noe med mørke? Å komme helt inn et sted, der det ikke finnes noe lys som hjelper oss å se. Da er det jo heller ikke så mye å få gjort. Vente så klart...

10 Jul 2015

Plutselig har det begynt å komme ord. Ord som vil sies, skrives ned, formidles. Om de er dine, mine, noe jeg har hørt eller noe jeg har erkjent, er nok i en salig blanding. Men de kommer og jeg skriver. Og det er godt. Derfor fortsetter jeg. Til kanskje en dag det stopper like fort som det begynte. Hvem vet. Jeg har ingen kontroll 😉.

Tekstene handler om livet. I dets utallige fasetter. Mye utsprunget og falt på plass ved hjelp av biodanza. Livets dans. Livet er jo en dans. Som henger helt uløselig sammen. Leve ikke bare i en biodanza-klasse, men leve i alle deler og detaljer av livet. Det handler denne bloggen om. Kanskje. Vi får se. Og kanskje blir det rom for at andre plutselig skriver noe her også. Jeg er åpen og det er også godt 😊.

Please reload

  • Facebook Basic Square
  • Twitter Basic Square
  • Google+ Basic Square

November 17, 2015

September 25, 2015

August 19, 2015

August 10, 2015

July 10, 2015

Please reload

Recent Posts
Search By Tags
Featured Posts

Å ta imot det som er godt

July 13, 2015

1/2
Please reload

Archive
Please reload

Mon:olá AS  ::  Anne Birgitte Solli  ::  Biodanza lærer
Kongebråtveien 62  ::  1450 Nesoddtangen  ::  Norway  ::  anne (at)monola.no  ::  +47 404 85 853

 

© 2013 by Monolá. All rights reserved.

This site was designed with the
.com
website builder. Create your website today.
Start Now