Livets gaver

​​

Livet er fullt av gaver! Uinnpakka og uten adresselapp. Akkurat nå bugner det av bær som modnes, blomster som folder seg ut og yrer av livskraft. Natur, elementer, mennesker. Rett foran oss, rundt oss, i oss - så mye at de er altfor lette å overse. Eller vi glemmer at de er gaver og i hvert fall at de er der for oss. Bær er jo lett, de kan vi godt plukke og like, lage godt syltetøy til vinterens pannekaker. Men hva med alt det andre? En overraskende invitasjon fra en venn, et spontant møte som åpner seg i varm nærhet. Er vi klare for å ta imot det? Vi kan jo lett gå i livet på veier som bugner av rikdom og skjønnhet, mens vi er opptatt av tankene som forbereder, planlegger, analyserer og skaper kontroll... Barndom er heldigvis ofte fylt av tusenvis av små gaver som livet tilbyr oss. Vi er åpne, nysgjerrige, lekne. Vi ser, snuser, tar på, smaker, utforsker. Så mye å oppdage! Men så vokser vi til, blir voksne, 'ansvarlige'. Tiden blir fylt av gjøremål istedenfor undring. Hva skjer i denne endringen? Har vi en idé om at undring, sansing, nysgjerrighet og åpenhet kun kan tilhøre de små? Tror vi kan hende at gavene livet gir oss ikke er helt for oss lenger, fordi vi har lært at vi må gjøre oss fortjent til det... At mitt liv ikke verdsettes høyt nok. At jeg faktisk ikke er berettighet å ta imot alt som er godt... Gavene jeg snakker om er rundt oss hele tiden. Men vi må velge å se. Vi må velge å åpne opp, tillate, ta imot. Kanskje først helt i det små, bare velge å se det vakre i hagen eller tillate en god smak få dvele litt i munnen. Tillatelse og undring skaper rom til å utvikle kapasiteten til å tillate og undre mer. Slippe det til, våge å åpne, våge å ha tillit, våge å tillate at jeg er verdt det, jeg fortjener det - og da ikke fordi jeg har gjort noe spesielt, men fordi jeg lever. Og våger vi å slippe gavene helt inn, er det mirakler det kan utføre. For gave-åpninger kan endre våre velgåtte mønstre, de kan endre vår indre oppfattelse av verdi. De kan gjøre oss friske. Bare vi tillater... For tillatelse skaper åpninger. Og det funker skikkelig bra.